Hvordan ville du reagert hvis advokater troppet opp og krevde innsyn i alle e-postene dine fra et forskningsprosjekt?

Det opplevde forsker Øystein Skaala ved Havforskningsinstituttet i vinter. Han har vært i hardt vær for sin forskning på lakselus i Guddalselva i Kvinnherad.

– Kravet om innsyn er bare toppen av isfjellet og et nytt uttrykk for holdninger vi har registrert over veldig mange år. Det er en ny omdreining på skruen der næringsinteresser ønsker å overstyre forskere og forskningsmiljø, mener Skaala.

Det kommer nok flere slike saker fordi forskere i stadig større grad skal bidra direkte til å løse samfunnsutfordringer.

Mister arbeidsglede og kreativitet

Kravet om innsyn kom fra et advokatfirma som representerer Norske sjømatbedrifters landsforening (NSL), ifølge NRK. Tidligere har NSL, som organiserer oppdrettsnæringen, hevdet at forskningen i Guddalselva gir et falskt bilde av at lakselus fra oppdrett gir nedgang i villfisk.

– Det har vært insinuert at vi har fusket med resultat, og det har blitt spredt i media og på sosiale medier. Det er klart at det er begrenset hvor mye krefter og ressurser en har til å tilbakevise insinuasjonene, sier Skaala.

– Forskere har vanligvis et tett program. En slik sak er derfor veldig ødeleggende både for de aktivitetene vi skal gjøre for samfunnet, og for arbeidsgleden og kreativiteten.

Ledelsen tatt på senga

– Denne typen krav er ikke vanlig, og instituttet hadde ingen beredskap for å håndtere det, heller ikke hvordan forskerne skulle ivaretas, sier tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Havforskningsinstituttet, Bjarte Bogstad.

Men etter hvert som ledelsen kom mer på høyde med situasjonen, fikk også de involverte forskerne bedre oppfølging, opplyser han. Øystein Skaala bekrefter at han ble fulgt godt opp.

Det er imidlertid ikke innsynskravet Skaala reagerer på.

– Som forskere og institusjon skal vi passe på at vi har dokumentasjon og at den er tilgjengelig for samfunnet. Innsynskrav er viktig kontroll av aktivitet, sier han.

– Men kontroll med forskningsresultat skal foregå i helt andre kanaler. Det er gjennom internasjonal publisering hvor kompetente personer kritisk gjennomgår metode, fremstilling og analyse. Når så aktører uten kompetanse på forskning og de spesifikke fagområdene vil begynne å kontrollere det samme, er vi på ville veier, mener han, og sammenligner det med å skulle overprøve ingeniørfaglig kompetanse når industrielle konstruksjoner utformes.

– Vil komme flere saker

– Det kommer nok flere slike saker fordi forskere i stadig større grad skal bidra direkte til å løse samfunnsutfordringer. Ikke minst er vi bedt om å være mye mer aktive i vår forskningsformidling enn for bare ti år siden, sier Ingrid Bay-Larsen, forskningsleder ved Nordlandsforskning og medlem av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi. Komiteen har akkurat en lignende sak til behandling.

– Ofte blir forskere trukket inn i en debatt av de politiske aktørene. Begge sider bygger sine argumenter på et faglig grunnlag. En måte å vinne den politiske dragkampen på er ved å svekke motpartens faktagrunnlag, sier hun.

– Slik blir kunnskap en viktig strategisk faktor i politisk spill eller forretningsutvikling. Når man begynner med hets og konspirasjonsteorier, så er det viktig å spørre hvem som fremsetter kritikken, og hvilke motiver de kan ha.

Dersom forskere blir redde for sjikane, kan det påvirke hvilke spørsmål de stiller, eller de kan sky enkelte tema.

– Institusjonene, også Forskningsrådet og organisasjoner som Forskerforbundet, har et ansvar for å ramme inn rollen forskerne skal ha. Hvis forskere skal delta mer i samfunnet, må også våre ledere være med og bane vei og hegne om enkeltforskerne. Det er ikke meningen at man som enkeltperson skal måtte takle alt som skal komme av sjikane, sier Bay-Larsen.

– Fagkunnskap må respekteres

Skaala mener noe bra har kommet ut av denne saken, fordi tematikken er kommet fram i lyset.

– Holdningene er blitt tydelige, og de har nok overrasket mange, både forskere og forskningsinstitusjoner, sier Skaala. Han mener debatten har konsekvenser for Norge som kunnskapsnasjon.

– Det stilles krav til et samfunn som omtaler seg som kunnskapsnasjon. En grunnleggende forutsetning for et slikt samfunn er at kompetanse og fagkunnskap respekteres, beskyttes og etterprøves på faglig grunnlag og ikke overprøves av vilkårlig synsing og løse påstander.

 

LES OGSÅ:

Sildekrigen

  • Jahn Helle

    LAKSELUSEN IKKE NOE PROBLEM FØR NORGE BLE OPPDRETTS- NASJON!:

    FLOTT at Norge fremdeles har uavhengige forskere.

    ALT på 90- tallet da laksenæringen utryddet det meste av villaksen og sjøørreten i Hordaland fylke, og var i ferd med å utrydde seg selv i den altfor store og tette produksjonen i ÅPNE anlegg..,

    var lusens farer veldokumentert ved uavhengig forskning:

    BT 21.10.92, forskere Universitetet i Bergen: ”LAKSELUS kan være hovedårsaken til de aller fleste sykdomsproblemer i oppdrettsnæringen – dreper store mengder oppdrettsfisk – lakselusen kan spre ILA – føre smitte med seg til villaks, ørret eller oppdrettsfisk – lakselus ikke noe problem FØR Norge ble oppdrettsnasjon- store deler av ørretbestanden trolig strøket med – fylket har så stor tetthet av oppdrettsanlegg at det trengs «lufterom» mellom oppdretts-områdene”.

    • Jahn Helle

      I DAG er alle «lufte rommene» blitt «potta tette». Den selvforskyldte lakselusen som har sin bakgrunn i en altfor stor og tett produksjon i ÅPNE anlegg, har ført med seg bruk av enorme mengder «gift»/ lakselus- middel. Herunder ulovlig bruk av det kreft- fremkallende Formalin. Da jeg startet min debatt om laksenæringens forurensinger i avisen BT i 2005/ 2006 med 18. debattinnlegg, hadde dette sin bakgrunn i at jeg mente at det var et stort helseproblem for befolkningen, at laksenæringen på toppen av de kreftfremkallende miljøgiftene som lå/ LIGGER i flere fjorder og havner, fikk slippe ut enorme mengder «gift»/ medisiner og kloakk til villfisk og skalldyr/ altså til OSS. I dag er «gift- utslippene» som sykdommer og lakselusen kommet totalt ut av kontroll. Eierne er begynt å «drepe» hundre- tusener av egen fisk med «giften»!